Spøkelsesteiner – hva er det?

Spøkelsesteiner er tapte fiskeredskaper som leppefisk-, krabbe– og hummerteiner som fisker i årevis som evige drapsmaskiner. Fisk eller skalldyr som havner i en spøkelsesteine har liten mulighet for å slippe ut igjen. Når de så sulter ihjel, fungerer de som agn og tiltrekker seg nye dyr som blir fanget.

I kyststrøk over hele verden ligger tonnevis av spøkelsesteiner og fisker til evig tid. Teiner og fiskeredskap går tapt som følge av uvær, undervannsstrøm eller tau kuttet av båtpropeller. Disse havner på havbunnen og fisker i mange, mange år. I tillegg avgir teinene mikroplast og partikler av nylon

Et alvorlig og globalt problem

Spøkelsesteiner er uten tvil et alvorlig globalt miljøproblem. Forsøpling på havbunnen ser vi ikke, men det betyr ikke at det ikke angår oss. Dette går kraftig ut over bestanden, fangede dyr lider og mye god mat går til spille. På sikt vil disse teinene også begynne å avgi mikroplast partikler. Disse finner veien inn i næringskjeden og forsøpler sjømaten vår.

Den kjente dykkeren og undervannsfotografen Rudolf Svensen ( http://www.uwphoto.no ) ser regelmessig omfanget av problemet.

«Jeg har sett fisk som har stått og stanget i nettveggen så lenge at hele snuten er slitt vekk. Levende hummer har nesten gått i oppløsning når jeg har tatt i dem for å slippe dem ut. De har da sultet så lenge at de henter næring fra skallet», sier Svensen.

Hvor mange teiner mistes hver år i Norge?

I en markedsundersøkelse gjennomført i forbindelse med den planlagte lanseringen av ResqUnit for å hindre tap av teiner, svarer 75% at de opplever å miste 1 – 5 teiner hvert eneste år. Undersøkelsen var hovedsakelig rettet mot hummerfiskere. Krabbe- kreps- og leppefiskere, som også fisker med teiner, er ikke tatt med. Det rapporteres fra enkelte dykkerklubber om at leppefisk-teiner er hyppigst observert.

I enkelte kystområder rapporteres om spøkelsesteiner på hver 25-50 meter.

Et grovt anslag er at det finnes rundt 1 million hummer-, krabbe- og leppefiskteiner i Norge. Dette kan vi anslå basert på Fiskeridirektoratets tall pr 2019 som viser at der er 47000 registrerte hummerfiskere som har 10 teiner hver.  Av disse blir ca 10 prosent mistet hvert år og ender opp som potensielle spøkelsesteiner. I andre deler av verden, som i enkelte steder i Mexicogulfen, er tapsraten dobbelt så stor på grunn av orkansesong.

Naturvernforbundet i Østfold beskriver litt av problemet i sin rapport «SPØKELSESREDSKAP I SJØEN»

«Det forsvinner om lag 2200 hummerteiner hvert eneste år, bare i Agder-fylkene (Andersen 2016). Det blir opp gjennom årene et skremmende antall teiner. Tilsvarende tall finner vi også i utlandet, f.eks. fra Virgin Islands, USA, hvor årlig tap beregnes til 10% (Clark m.fl. 2012). Omfanget av problemet med spøkelsesteiner er stedvis skremmende. Eksempelvis ble det under en ryddeaksjon i Chesapeake bay i USA, plukket opp 32000 spøkelsesteiner som til sammen inneholdt nært 32000 krabber»

ResqUnit hindrer spøkelsesteiner

Bildet viser en ResqUnit som er utløst etter lengre tid under vann.
Dyr har sluppet fri og den tapte teinen kan trekkes opp igjen.
ResqUnit reduserer antall spøkelsesteiner.

 

Eksempel på spøkselsesteine

Foto av spøkelsesteine: Havhesten undervannsklubb, Stavanger

Hva gjøres for å begrense spøkelsesteiner?

Norske dykkerklubber har på frivillig basis funnet og fjernet tusenvis av spøkelsesteiner og tapte garn de siste årene. Dykkeklubber tilknyttet Norges Dykkeforbund har de to siste årene fjernet 3.500 spøkelsesteiner, og fått midler fra Sparebankstiftelsen DNB for å rapportere bilder og data til forskning hos Havforskningsinstituttet.

Dykkerklubber her til lands gjør altså en formidabel frivillig innsats i å rydde opp, men de evner ikke å holde tritt med de enorme mengdene som mistes. Problemet blir derfor større for hvert år. Mistede teiner blir liggende å fiske som evige drapsmaskiner. Fangede dyr sulter ihjel og blir etterhvert agn for nye dyr som går samme skjebne i møte. Det finnes ingen klare kalkyler på hvor stor betydning dette har for bestandene eller for fiskeriet, men det rår liten tvil om at kostnadene er store.

Fiskeridirektoratet har drevet årlig opprensking etter tapte fiskeredskaper med et innleid fartøy, på fiskefeltene langs norskekysten. Se mer informasjon på Clean Nordic Oceans, et samarbeid mellom Norge (Fiskeridirektoratet), Danmark (DTU Aqua) og Sverige (Havs- och vattenmyndigheten) – http://cnogear.org

Slettaa Dykkerklubb Haugaland rapporterte på et tidspunkt spøkelsesteiner pr 60 meter i området de dykket i. «Sammen med representanter fra Nedstrand båtforening og Alsaker Fjordbruk gjennomførte Slettaa dykkerklubb lørdag en storstilt ryddeaksjon i innseilingen til Nedstrand. Så mye som 40 spøkelsesteiner og også annet fangstredskap ble plukket opp – alt fra rimelig til mer kostbart utstyr.»

Det er også andre dykkerklubber som kan dokumentere problemet med «spøkelsesteiner», som for eksempel Søgne Dykkerklubb, Mandal Dykkerklubb, Ægir Dykkerklubb og Havhesten Undervannsklubb.

ResqUnit har som mål å hindre tap av utstyr, slik at problemet med spøkelsesteiner begrenses.